Det ga oss massevis med lykke de årene vi fikk ha Leo
Livet gir oss triste dager nå. 15 oktober så forlot Leo oss. Han hadde smerter som ikke avtok- de ble heller det motsatte så vi lot han slippe. Det ble en grusomt trist dag og vi har grått og grått.Himmelen har fått en ny blinkende vakker stjerne.
Han har vært med oss i tykt og tynt i nesten 8 år.
Jeg ser ingen glede i å blogge lenger og savner til og med den daglige runden med tørr-moppen over gulvene. Ingen Leo hår når jeg tråkker ned på gulvet om morgenen. Det som før var åhh....nå må jeg det også- har blitt til at det skulle jeg gjerne gjort. Dagens rutiner er ikke der lenger og det føles tomt, stille og rart. Ting som var automatiske før, omtrent på klokkeslettet- det er borte.
Men livet må gå videre og jeg har så mye å være takknemlig for. Jeg tenker - hva lærte Leo meg ? Han var en sterk, klok, stolt, glad og snill hund. Det vil jeg også være- altså ikke hund men det andre !
Så i Leo sin ånd, skal jeg sparke meg selv bak og fortsette å blogge et par dager i uka. Jeg skal ut å være sosial og jeg skal ta vare på de som er rundt meg. Jeg skal nyte hver dag og tilføre livet gleder.
Jeg skal rett og slett leve- være Monica på godt og vondt. Vi skal alle forlate denne jord- det er en del av livet. Jeg vet han kommer innom på besøk av og til og en vakker dag så sees vi igjen.
Ta vare på dere selv og de rundt dere
Smil og Klem
Monica